I dag har jeg lyst å fortelle om Raymond Scott. Det er ikke så mange som har hørt om han, men mange har nok hørt musikken hans uten å vite om det. Scott var en amerikansk komponist som skapte leken og underfundig musikk og som var en pionér og oppfinner innen elektroniske instrumenter. Han komponserte aldri musikk til tegnefilmer, men musikken hans ble stadig brukt i klassiske cartoons som Daffy Duck, Snurre Sprett, Ren and Stimpy og mange fler. Når du hører musikken så er det lett å kalle det for «tegnefilmmusikk» for det er sprettent, lekent og med underfundige lyder. Om man lukker øynene hører man energi, bevegelse – og det er en enormt levende og bildeskapende musikk.

Det er laget en blogg til minne om han, som presenterer Scott slik:

RAYMOND SCOTT [1908-1994]: Composer, inventor, pianist, engineer, electronic music pioneer, and control freak. (Sometimes mistaken for a guy who wrote scores for BUGS BUNNY cartoons).

Raymond Scott stod altså for så mye, mye mer enn «tegnefilmmusikk». Han var en komponist med særlig interesse for lyddesign og han søkte å hele tiden tøye grensene og finne ut hva som er mulig å lage av kule lyder! Musikken hans høres utrolig «futuristisk» ut, til å være lagd så tidlig som 1930 og 40-tallet. De teknikkene han jobbet med i studio har vært til stor inspirasjon for hans etterkommere.

Scott jobbet som musikkansvarlig for en rekke programmer på CBS, men forlot etterhvert nettverket for å jobbe med egne prosjekter. Blant annet gjorde han spennende pop-musikk sammen med sin kone (nummer to) Dorothy Collins, hvor han eksperimenterte med flerspors-opptak. De gjorde også noen fantastiske reklame-snutter/jingler, verdt å sjekke ut…
«Lightworks» (reklame)

Raymond Scott satte sammen et band med kollegaer fra CBS the Raymond Scott Quintette som spilte komplisert, variert, frenetisk og morsom og revitalisert swing-musikk.

Kanskje er en av grunnene til at musikken hans er så livlig, er at han ikke komponert på ark – han sang og nynnet til de andre i bandet hvordan han ville ha det, og med samspill og improvisasjon kom de frem til hvordan det hele skulle låte.

Scott hadde alltid vært opptatt av lyd, akustikk og elektronikk og i 1946 opprettet han et sideselskap som skulle fokusere på å utvikle elektroniske musikkinstrumenter. Her jobbet han med moduler som etterhvert skulle bli essensielle bestandeler i syntesizere, så som ring modulator, wave, tone og envelope-modulatorer og filter. I sitt firma Manhattan Research Inc, forsket han på elektronikk og lyder for fremtiden. Han lagde komponenter for Bob Moog i 1960-årene og Moog har siden kreditert han som en av sine store inspirasjonskilder.

Med sine nye «duppedingser», ble også musikken han skapte mer og mer elektronisk og eksperimentell, og det er inspirerende å høre hvor fritt han tenkte og lekte seg med musikken sin. Særlig sjarmerende er hans trilogi-utgivelse med musikk for babyer, hvor han har laget musikk for de første fasene i en babys liv (1-6 mnd, 6-12 mnd og 12-18 mnd). Dette arbeidet gjorden han i samarbeid med Gesell Institute of Child Development, et institutt som fokuserer på barns vekst og utvikling (fortsatt aktive!). Når man hører disse tre platene, ligner det ganske mye på Bryan Enos ambiente verker og andre artister, som Tangerine Dream. Kanskje er de inspirerte av Raymond Scott?

For meg var disse platene en inspirasjon til mitt arbeide med Army of Mothers Baby Lounge. På den første Baby Loungen jeg arrangerte brukte jeg Raymond Scotts musikk til å fylle rommet. Jeg synes også at disse platene er helt perfekte baby-gaver!
Du kan bestille de her på Amazon.

Det var min makker Per som tipset meg om Raymond Scott og hans hans forunderlige lyd-univers og musikkproduksjoner. Hvis du får lyst, kan du lese og høre mer om han her:

God musikalsk søndag!

A