Kjenne at det noen ganga bare e sånn her
noen ting gjør æ om og om igjen
Det e nokka som æ bær med mæ
mønster som skapes, skapmønstre
det e vanskelig å rødde dæm
Dæm heng i leggen,
klamre sæ fast
som blodigle
Det e uønska last
E det nedarva? Innøvd?
E det bortglømt? Tillært?
Eller e det nokka som æ holder for kjært?
Æ kjenne det innafor hjertet mitt
Æ kjenne det innafor hjertet mitt
det ligg i margen
Knokla,
det som e igjen etter at kjøtt og blod
e revve bort
Knokla,
det som holder mæ oppe,
det som ingen kan ta bort
Knokla, knokla,
det e ryggmargen min
Knokla,
kjernen av sjela mi
Klare ikkje lengre å lukke døra helt
det e fylt til randen av eldgamle skjelett
Æ lenke mæ fast, har nøkkel´n under tunga
for det som e der
e ikkje for unga
E det nedarva? Innøvd?
E det bortglømt? Tillært?
Eller e det nokka som æ holder for kjært?
Æ kjenne det innafor hjertet mitt
Æ kjenne det innafor hjertet mitt
det ligg i margen
Knokla,
det som e igjen etter at kjøtt og blod
e revve bort
Knokla,
det som holder mæ oppe,
det som ingen kan ta bort
Knokla, knokla,
det e ryggmargen min
Knokla,
kjernen av sjela mi
Følg prosjektet til Aggie på nært hold – bli en støttespiller og Perlevenn via Patreon.