Noen ganger rommer stillheten alt for mye. Det er i det usagte det ligger. Det er som hun roper alt hun kan men det kommer ingen lyd. Det er mest svart og vanskelig å beskrive det. Hvor skal man egentlig begynne? Det er for omfattende. Hun forstår at de ikke kan forstå.
alle blei så stille
ingen ville si det
alle holdt tilbake
no e det bare åpent
som ei flokat tanke
fanga i ei
tankefull forgreining
fanga i ei floke
vi burde vel forstådd det
men dæm som står nærmest
lar sæ lett forlede
klarte ikkje se det
for natta varte lenge
opptil flere månta
kunne ikkje ha det
leverte det i retur
så ikkje det enkle…
no står du der aleina
et ekko av et skrik
æ haste alltid videre
uten å tenke…
på at det finnes mange andre
veia æ kan gå
veia æ kan nå
i det stille….
ingen ville si det
alle blei så stille
veia æ kan gå
veia æ kan nå
veia æ kan gå
veia æ kan nå
i det stille
Medvirkende:
Tekst/mel: Aggie Peterson
Vokal, keyboard, programmering, arrangement: Aggie Peterson
Produsert av: Aggie Peterson
Mikset av: Per Martinsen
Takk til: Tromsøbadet – for at jeg fikk komme å ta opp lydopptak inne i grotta som har en fantastisk klang.
(c) og (p) FrostWorld Rec 2020
Distribusjon: the Orchard
Sync: High North Music AS