“Perlemor er et organisk materiale som utgjør det indre laget i skallet hos bløtdyr med skall. Perlemoret bygges opp av mikroskopiske flak som er «limt» sammen av vekselvis conchiolin og ørsmå sekskantede kalk-krystaller av aragonitt. Resultatet er et skinnende lag med en iriserende glans, som forsterker skallet.” Wikipedia
Ja, litt som voksenlivet. Mange biter av livserfaring, limt sammen til å skape et slags fundament… til å være en sterk kvinne, mor og alltid med en lekker glød og glans…
“Perlemor” er en reise fra å være en ansvarsløs ungdom til å innse sin nye rolle som mor og gi slipp på egoet…lære seg å bli fornøyd og finne lykken som er rett foran nesa på deg selv om du noen ganger kjenner lengselen etter frihet man hadde, hige etter neste prosjekt… rastløsheten.
– Hvorfor kan ikke livet bare være som på film?
En tiltrekning mot melankolien i filmer. Iscenesettelsen for å liksom destillere hva livet handler om. Samhandlingen mellom en filmscene og musikken. Vi vet at livet på film er editert og et utdrag – men lengter likevel etter perfekte øyeblikk.
En låt – et kapittel.