perlemor

TIFF – Tromsø Internasjonale Filmfestival. Hva er det? Hva betyr det? Jo, det er en av byens livbøyer. Jeg bor langt mot nord, og vi elsker å vise frem Tromsø-byen vår og landskapet rundt, når det er på sine vakreste dager – men det er også ganske tøft å bo her. Vinteren hugger tak og holder seg fast lenge, kanskje 8 måneder i året. Våren kommer ikke når Insta-feeden fra ellers i landet blomstrer og koker. Da vet jeg at jeg fortsatt må på med ullkåpe, lue og hansker – det er fortsatt lenge igjen. Jeg må innrømme at jeg bruker mye tid i løpet av et år til å lengte… lengte meg til et annet sted, lengte meg til varme. Men, hva har det med en filmfestival å gjøre?

Jo, det er sånn at da TIFF startet, var jeg ungdom – og trippet etter å komme meg ut i verden og vekk fra denne, i mine øyne, “kjedelige småbyen”. Ildsjelene som startet festivalen satte opp et spennende og annerledes film-program fra hele verden. De tok med seg verden til meg. Filmfestivalen ble så viktig for meg, et høydepunkt – noe å holde seg fast i, den siste “ria” av mørketiden i januar. Jeg gikk på alle slags filmer, satt i timesvis, korte filmer, rare filmer, lange filmer, Japanske filmer, baltiske filmer, franske romanser, svenske komedier – rakk såvidt å spise – bare lot meg rive med og reiste i en hel uke. Det tente ideer hos meg – det fikk meg til å ville komme meg rundt for å se verden, IRL, – og det inspirerte meg til å lage musikk. Film er inspirerende, får meg til å bearbeide sosiale floker, politiske perspektiv, menneskets livsreise, utenforskap, rasisme eller lar meg se verden fra andre perspektiver.

_{(teksten fortsetter etter videoen)}

TIFF premierte musikkvideoen til “Tentakler” — nå kan du også se den her:

“Tentakler” – musikkvideo

Nå har jeg ikke tid til å kjøre like intens film-maraton lengre. Jeg må innrømme at jeg har sovnet på flere av morgen-filmene og noen ganger kjøper jeg billett, men rekker ikke filmen likevel. Men, poenget er – at TIFF fortsatt er så viktig for oss som bor i Tromsø. Filmfestivalen gir oss livsviktig input. En måte å koble seg på resten av verden. Et sted å utveksle tanker, meninger, møte folk – føle at byen buzzer – føle at Tromsø er noe, et sted folk vil komme til. TIFF er viktig for hele det kreative miljøet her – men TIFF når også ut til folk utenfor kunstnerbobla. Jeg tør påstå at den gjør byens folk til bedre mennesker – og festivalen klarer å få oss til å føle et felleskap, selv om vi sitter i mørkerom og stirrer på en stor skjerm! Tårer i øynene, felles latter og stor applaus i salen etter hver film. Elsker det.

Så takk – Tromsø Internasjonale Filmfestival – for at dere holder koken og er en livbøye for oss i mørketida – slik at vi nok et år, holder ut, kommer oss gjennom januar og til den dagen da vi igjen kan kjenne de etterlengtede solstrålene, forsiktig pjuske oss i ansiktet, i dét sola gløtter tilbake etter 2 måneders fravær… Takk. Jeg er evig fan og evig takknemlig. Men nå: sommer!!!

Aggie