I morgen skal jeg snakke på en kvinnekonferanse i Tromsø,  “Kvinner i tiden”. Det er veldig hyggelig å bli spurt om det! Wow! De andre foredragsholderne er veldig dyktige og spennende personligheter. Heldigvis er jeg først ut, slik at jeg bare kan kose meg med å være tilskuer og deltager resten av konferansen! Selveste Wenche Myhre skal snakke, en heltinne fra min barndom (jeg fikk til og med være med på en konsert hun holdt i Tromsø når jeg var barn, jeg husker godt det glossy’e progamheftet med staselige bilder av Wenche i kostymer og paljetter). Kule, komiker Henriette Steensrup kommer, det samme gjør Karin Feevåg Larsen og Morten Teien. Les mer her: Kvinner i tiden, Tromsø 1. juni 2012.

Dette oppdraget har gjort at jeg har brukt mye tid den siste tiden til å tenke nøye over hvem jeg er og hva jeg driver med. Hvorfor holder jeg på med alle prosjektene mine, hva driver meg? Jeg har mange tunge dager og perioder der jeg tviler voldsomt over poenget med det jeg gjør, er det verdt noe? Er det noen som bryr seg? Hvordan skal jeg klare å leve av dette? Ganske vanlig tankerekke for oss som driver kunstnerisk og freelance, med liten forutsigbarhet. I kulturbransjen er det også mye gratis-jobbing og mye som er “god PR”. Men god PR betaler ikke verken telefonregninga eller husleia.

Uansett, det nytter ikke sette seg ned å sippe over det, man må bare bli bedre, finne løsninger, knytte kontakter og sette ting i sving. Dette skal jeg forsøke å si noe om. Jeg har også lyst å prate om det å bli mamma og hvordan det er å være artist/kunstner/freelance med lite barn.

Jeg har oppdaget at jeg driver mye med selvmotivering og positiv tenking for å få alt til. Jeg må balansere mellom full action og godt med hvile. Jeg skal gi og gi, men må huske på å ta vare på meg selv — og så kan jeg høste i form av gode opplevelser delt med folk og publikum, kick av å være på scenen eller av å ha fullført et kult prosjekt.

Det er herlig å møte andre og høre deres historier, få påfyll og input – jada, mange ganger “vet man mye av det fra før”, men det er jammen deilig å bli påmint litt,  få nye innfallsvinkler og av det – bli inspirert.

Jeg er spent og jeg gleder meg masse! Kanskje vi sees?

Go girls, go!

Aggie