Kvinne i tiden?

I morgen skal jeg snakke på en kvinnekonferanse i Tromsø,  «Kvinner i tiden». Det er veldig hyggelig å bli spurt om det! Wow! De andre foredragsholderne er veldig dyktige og spennende personligheter. Heldigvis er jeg først ut, slik at jeg bare kan kose meg med å være tilskuer og deltager resten av konferansen! Selveste Wenche Myhre skal snakke, en heltinne fra min barndom (jeg fikk til og med være med på en konsert hun holdt i Tromsø når jeg var barn, jeg husker godt det glossy’e progamheftet med staselige bilder av Wenche i kostymer og paljetter). Kule, komiker Henriette Steensrup kommer, det samme gjør Karin Feevåg Larsen og Morten Teien. Les mer her: Kvinner i tiden, Tromsø 1. juni 2012.

Dette oppdraget har gjort at jeg har brukt mye tid den siste tiden til å tenke nøye over hvem jeg er og hva jeg driver med. Hvorfor holder jeg på med alle prosjektene mine, hva driver meg? Jeg har mange tunge dager og perioder der jeg tviler voldsomt over poenget med det jeg gjør, er det verdt noe? Er det noen som bryr seg? Hvordan skal jeg klare å leve av dette? Ganske vanlig tankerekke for oss som driver kunstnerisk og freelance, med liten forutsigbarhet. I kulturbransjen er det også mye gratis-jobbing og mye som er «god PR». Men god PR betaler ikke verken telefonregninga eller husleia.

Uansett, det nytter ikke sette seg ned å sippe over det, man må bare bli bedre, finne løsninger, knytte kontakter og sette ting i sving. Dette skal jeg forsøke å si noe om. Jeg har også lyst å prate om det å bli mamma og hvordan det er å være artist/kunstner/freelance med lite barn.

Jeg har oppdaget at jeg driver mye med selvmotivering og positiv tenking for å få alt til. Jeg må balansere mellom full action og godt med hvile. Jeg skal gi og gi, men må huske på å ta vare på meg selv — og så kan jeg høste i form av gode opplevelser delt med folk og publikum, kick av å være på scenen eller av å ha fullført et kult prosjekt.

Det er herlig å møte andre og høre deres historier, få påfyll og input – jada, mange ganger «vet man mye av det fra før», men det er jammen deilig å bli påmint litt,  få nye innfallsvinkler og av det – bli inspirert.

Jeg er spent og jeg gleder meg masse! Kanskje vi sees?

Go girls, go!

Aggie

Advertisements

Organiseringsverktøy!

Jeg er en person med mange tanker i hodet mitt. Disse tankene kan fort bli til ideer om prosjekter jeg kan gjøre, eller ideer til prosjekter jeg er midt oppe i. Jeg har ikke tall på hvor mange forskjellige løsninger jeg har forsøkt for å holde orden på alt dette. Ideene må skrives ned, føler jeg, for at de skal bli noe av, så jeg noterer og skribler ned. Før var det notisbøker som var hovedstasjon for umiddelbare tanker, men nå er jeg blitt mer elektronisk anlagt. Men hvordan lage et godt system? Jeg har notert på «Stickies» på Mac’en men endte bare opp med å fylle skjermen med så mange lapper at jeg mista oversikten. Jeg har laget Textedit-notater og sortert i mapper, men har gått meg vill og laget et mappe-land som ingen lenger kan finne frem i. Jeg har skrevet «Notes» som dukker opp i mail, og som fungerer ganske greit — men endelig har jeg funnet et program som sorterer fin, fint – og som både er på Mac’en og på telefonen min. Evernote er et kjekt program som alltid sync’er mellom Mac og iPhone, sånn at om jeg noterer på den ene eller andre, så samles det på 1-2-3.

Her kan jeg kategorisere etter prosjekt og lage notater/sider lagvis under hvert prosjekt. Jeg kan også sample/klippe ting fra andre nettsider om jeg finner noe interessant, både url, bilder, eller likegodt hele sida – slik at jeg kan samle ideer og inspirasjon på veien. I et notat kan man ha en fil som vedlegg, ta bilde og man kan ta opp lyd (veldig kjekt til låt-ideér!). Man kan også lese pdf-dokumenter, slik at jeg f.eks kan ha med meg flybilletter og andre elektroniske notater i en «reisemappe».

Man kan velge om man vil ha gratis-versjon, eller oppgradere til pro-versjon med flere funksjoner.

Veldig praktisk – full oversikt!. Jeg anbefaler!

Her er link til Evernote-sidene :

 

Fint blogginnlegg til minne om Maurice Sendak, som døde i dag.

Samuel Snoek-Brown

When I was a child, I knew where the wild things were. I was one of them.

When I read Maurice Sendak’s classic book — again and again — as a child, that was one of the most important things I took away from the text. I was a wild terror of a boy, after all. I never got sent to bed without supper, but I certainly got sent to bed, often and deservedly, for being so . . . «rambunctious» was the word my mother used when she was feeling generous. She could just as easily have yelled that I was a «WILD THING!» as Max’s mother does. And I was one.

And I didn’t care that I was annoying my mother, either. Someone might look at my childhood and adolescence and suspect that this was a subtler lesson I learned, whether I knew it or not: that parents…

View original post 974 more words

Fiinloppis!

I disse dager driver jeg med å sortere klær, stryke, brette, vurdere – hva kan selges og hva vil jeg ha, for på lørdag arrangerer vi Fiinloppis her i Tromsø. Vi er en liten gjeng med 2nd-hand/markeds-shoppere som rydder i skapene og finner frem våre fiiineste lopper og har et pop-up marked.

Det er noe eget med å gå på marked og jakte rundt etter Det Gode Kuppet. Først scanne lokalet og prioritere hvilken bod som ser mest interessant ut, deretter bla gjennom stativene på jakt etter det vakre stoffet, for deretter å lirke plagget ut og håpe på at snitt og størrelse passer nettopp deg. Du vet at det gjelder å finne fram til skatten først og du vet at det bare er en av hver. Når du har funnet ditt plagg, så må det prøves, for den kommer i den størrelsen den er, passer den ikke vurderer du om den kan syes inn eller endres litt på — alt mens du forsøker å skjule entusiasmen for ditt unike funn, for du vet at du skal forhandle om pris om ikke lenge.

Kommer du tidlig er det størst sjanse for å finne de beste, men da er gjerne prisene på topp. Har du is i magen og kommer på slutten av dagen, er det gjerne slitne selgere, halverte priser og tilslutt posesalg. Slik er markeds-gamet, og det er det som er moro.

Nå på lørdag er det igjen tid for Fiinloppis med impro, som arrangeres et par ganger i året. Jeg var initiativtager til Tromsøs første Fiinloppis for et år siden. Konseptet ble spleiset sammen med Hege Pålsruds loppisimpro og var endel av Vårscenefest 2011. Nå er vi blitt en gjeng som gjør dette noen ganger i året.

Fiinloppisen samler et knippe av byens markeds-entusiaster, som gjerne har reist rundt om i verden og samlet ting og klær fra markeder, 2nd hand butikker eller designbutikker. Nå har de tatt seg en skikkelig opprydding i skapene sine, for de som elsker 2nd hand og vintage er jo noen samlere, så tilslutt blir det for fullt. Da må det ryddes og med hard hånd. Tanken bak Fiinloppis var at man skulle klare å sortere ut med enda hardere hånd enn til vanlig, fordi det er lettere å kvitte seg med den vakre, vakre kjolen som er litt for kort, når man kan selge den videre til en hyggelig pris og man vet at den får et liv videre hos noen som virkelig vil ha den og bruke den med kjærlighet.

Midt i det hele blir markedet besøkt av kunstere og artister fra Radart og Vårscenefesten, som finner på sprell. Her kan alt skje. Handelen stopper for en stund og vi får en liten kunsterisk opplevelse – slik er Tromsø. Full av skatter, full av flinke kunstere, full av ildjsjeler som lager liv og røre.

Om du er i Tromsø håper jeg du blir med og deler opplevelelsen med oss, du også. Om du er langt unna, blir du kanskje inspirert til å sette igang noe lignende selv?

Tommelen opp for godt gjenbruk!

A

x

 

This slideshow requires JavaScript.